Polarkjøtt - 25 år med kvalitetskjøtt til folket!

Les om familien Malekshaiahan sin spennende reise på Gunerius fra 1998 og frem til idag:

- Jeg kom til Norge i 1990 fra Romania hvor jeg studerte. Familien, min kone Simin og de to barna våre kom samtidig til Norge fra Iran. Vi bodde først nord i Norge før vi flyttet til osloområdet.

Polarkjøtt er en av en håndfull butikker som har vært hos oss på Gunerius siden 1990-tallet. Hos Polarkjøtt får du kjøpt halalkjøtt fra norske leverandører av beste kvalitet. Polarkjøtt drives i dag av Yashar. Han tok over etter sin mor og far, Simin og Reza, som har drevet butikken siden 1998.

Reza Malekshahaian og kona Simin har drevet butikken på Gunerius i 25 år. De har en lang og god historie på hvordan det er å lykkes hvis man bare jobber hardt og tror på det man gjør.

- Da jeg kom til Norge, startet jeg å jobbe i forskjellige dagligvarebutikker. Jeg jobbet hardt og fikk mer og mer ansvar. Etter hvert arbeidet jeg primært i kjøttavdelingen. Jeg jobbet side om side med eieren som var slakter, og etter hvert hadde jeg lært det jeg trengte og fikk ansvaret for avdelingen. Deretter tok jeg flere jobber i forskjellige kjøttbutikker i Brugata før jeg i 1997 startet å jobbe på Gunerius i det som den gang het Pars kjøtt.

Etter ett år i Pars kjøtt bestemte Reza seg for å overta butikken, og han ble leietaker i Olav Thon Gruppen, som eier Gunerius. Han døpte så om butikken til Stjernekjøtt.

Det må ha vært mye arbeid å skulle ta over alt ansvaret og ikke bare være en butikkansatt lenger?

- Ja, det var mye arbeid. Hadde det ikke vært for min kone Simin så tror jeg ikke at jeg hadde klart å fortsette.

Å eie sin egen butikk er hardt arbeid. Du må gjøre alt arbeid selv for å holde kostnadene nede. Dette resulterte i at Reza startet arbeidsdagen kl. 0300. Da reiste han til leverandørene på Furuset, Løren og Tønsberg for å hente varer. Det var ikke rom for å få varene levert til butikken. De måtte kjøpes direkte og med betaling på stedet.

Videre kjørte han varene til butikken på Gunerius hvor kona Simin også jobbet. Hele dagen jobbet de sammen. Noen ganger måtte Reza ut for å hente flere varer og Simin var i butikken. Hun gjorde alle oppgaver i butikken bortsett fra en ting: Den elektriske kjøttsaga fikk hun ikke bruke. Den skulle man ha respekt for. Saga krevde lang og god opplæring.

- Jeg husker en gang jeg var ute for å hente varer. Simin ringte og sa at en kunde ville ha kjøttet oppskåret. Da måtte jeg bare sette meg i bilen og komme meg raskest mulig tilbake til Gunerius slik at kunden kunne få kjøttet slik han ønsket. Simin fikk ikke under noen omstendigheter lov til å bruke den elektriske kjøttsaga før hun hadde lært seg skikkelig hvordan den skulle brukes.

Gunerius stengte på den tiden kl. 1900, og arbeidsdagen var over for de fleste. Det gjaldt ikke for Reza og Simin. For da startet salget av kjøtt til restaurantene i nærheten. Dette var et viktig tilskudd til omsetningen for å klare å betale alle kostnadene det medfører å drive egen butikk; husleie, fellesutgifter, strøm og andre kostnader skulle betales.

- Vi hadde ikke bil på den tiden. Vi fylte opp en handlevogn med pent innpakkede varer og besøkte alle restaurantene i nærheten og solgte varer rett fra vogna. Det var en litt strevsom tid, men det var et avgjørende tilskudd til inntjening vår.

Reza hadde førerkort fra Iran, men det kunne han ikke bruke i Norge. Så etter hvert skjønte han at han ikke kunne selge kjøtt fra handlevogn lenger. Han måtte sørge for å effektivisere salget. Dermed tok han førerkort på fire måneder. Da førerkortet og bil var i boks, ble det enklere. Men likevel jobbet de lange dager. Fra kl. 3 om morgenen til kl. 12 på natten.

Det hendte at Reza var så sliten at han ønsket å gi opp hele butikken. Men det ville ikke Simin høre snakk om.

- Vi må være tålmodige Reza, sa hun. Med hardt arbeid over noen år skal vi klare å drive en butikk hvor vi etter hvert kan få litt fritid. Jeg hørte på min kone, ja, jeg mener faktisk at det er 99 % Simin sin fortjeneste at vi har butikken den dag i dag.

Nå begynner sønnen Yashar å jobbe i butikken noen dager i uka etter skoletid. Det hjalp veldig, og Reza og Simin kunne senke skuldrene noe. Årene går og det er på tide å la Yashar ta over butikken. Yashar starter med å bytte navnet til Polarkjøtt. Han ønsker med dette å formidle til kundene at kjøttet kommer fra Norge og at mesteparten av varen er ferske. Reza og Simin blir så ansatte hos Yashar og får fast arbeidstid.

Vi spør Reza hvordan det var å gi fra seg ansvaret for butikken som han og Simin har bygget opp.

- Det var lett. Yashar har jobbet hardt og han kan faget veldig godt nå. Han tilfører også mye nytenking til bedriften, og det var riktig for oss. Nå koser Simin og jeg oss med våre tre nydelige barnebarn.

Reza snakker varmt om familien sin. Han er virkelig en familiens mann. De er tett sammensveiset i familien Malekshahaian.

Har du noen gang angret på valget du tok om å bli kjøtthandler?

- Nei, aldri! Jeg er så fornøyd og takknemlig for det jeg har, og det vi har fått til. Livet blir så bra som man gjør det til. Og nå har jeg mye tid til å være sammen med familien min.

Praten med Reza er over. Klokken er snart 1500 og Reza starter på jobb i Polarkjøtt med sin sønn som sjef.

- Jeg må passe på så jeg ikke kommer for sent ler Reza.

Reza forsvinner ut døren og jeg sitter igjen med en god følelse for dette varme mennesket som har jobbet hardt og aldri gitt opp. Hva han og familien har fått til!

-Hilde Frantzen, senterleder Gunerius